Det har levd titusenvis av vegetarianere i Norge fra 1800-tallet og fremover, og flere hundre millioner verden over fra Buddhas og Platons tid. I vegetarianernes rekker finnes OL-vinnere og toppidrettsutøvere innen en lang rekke disipliner, i tillegg til ledende politikere, filosofer, religiøse ledere, forfattere, musikere, forskere og Nobelprisvinnere.

Hundrevis av studier utført verden over gjennom mange tiår har vist at vegetarkost gir en lang rekke helsefordeler. Dette inkluderer lengre levealder, en gunstig kroppsvekt og redusert utsatthet for diabetes, hjerte- og karsykdommer samt en rekke krefttyper.

Når det er sagt så er ikke vegetarisme i seg selv et perfekt kosthold. Både potetgull, sjokolade og brus er for eksempel vegetarisk, uten at det er helsekost av den grunn. Derimot er vegetarisme et godt utgangspunkt, noe som altså gjenspeiles i forskningen rundt vegetarkost.

Helse dreier seg både om ernæring, fysisk aktivitet og livsstil. I denne teksten skal vi fokusere på generelle ernæringsråd som det hersker stor faglig enighet om, og som er av spesiell betydning for vegetarianere. Denne innføringen er for ordens skyld bare ment som et supplement til videre lesning og evt. kontakt med leger, ernæringsfysiologer og annet kompetent helsepersonell.

Norsk Vegetarforenings ernæringsguide:
Gå tilbake til del 1: Vegetarisk ernæring - forord
Gå videre til del 3: "Man må spise kjøtt for å holde seg sunn"

Denne teksten inngår i utkastet til "En innføring i vegetarisk ernæring." Innholdet i den ferdige utgaven vil bli noe endret, og utkastet representerer ikke nødvendigvis Norsk Vegetarforenings synspunkter på de spørsmålene som tas opp.