I dagens forbrukersamfunn tenker stadig flere over hvor maten deres kommer fra, og hvilke konsekvenser kostholdet vårt har for mennesker, dyr og miljø. Stadig flere velger å gå over til vegetarkost.
 
Hvert år fôrer, slakter og spiser vi over 50 millioner dyr i Norge, mer enn et dyr hvert annet sekund. Bak hvert kjøttstykke ligger et uverdig liv i fangenskap. Dyrene lever størsteparten av livet sperret inne i trange bur og båser, uten mulighet til naturlig utfoldelse. Grunnet tvilsomme transportforhold dør titusener av fjærkre og andre husdyr hvert år på vei til slakteren. Alt fordi vi kjøper og spiser kroppene deres, og fordi matbransjen krever profitt og effektivitet.
 
Det er forbrukernes etterspørsel som fører til at dyr blir innesperret og drept. Hadde ingen kjøpt kjøttvarer, ville ikke dyr blitt avlet opp for slakt. Som vegetarianer sparer du i løpet av noen år livet til flere titalls dyr - okser, griser, høns og sau som ellers hadde blitt slaktet.
 
Det er en myte at hudyr nødvendigvis "har det bra" i Norge. Om industriellt husdyrhold på mange måter er verre i andre land, så betyr ikke det at norsk husdyrhold er godt nok. Årlig avdekkes en rekke grove brudd på reglene for dyrehold som mangel på stell, utsulting og fysisk mishandling. Samtidig er lovverket på mange punkter så svakt at det legitimerer og systematiserer dyremishandling. Tror du for eksempel at ei verpehøne får utløp for sin naturlige adferd når hun lever i et metallbur med gulvareal på litt over et A4-ark per høne? Det tror tydeligvis de som har utarbeidet dyrevernsloven.
 
Også miljøet tar skade av husdyrholdet. Fra siloer og gjødselbinger renner skadelige stoffer ut i elver og vann. En stor andel av norskprodusert korn brukes som fôr i stedet for som menneskemat. Det gjør at vi blir avhengige av en altfor høy import fra utlandet- noe som igjen kan bety miljøskadelig frakt og uttæring av matfattige områder andre steder i verden.
 
Matvarekrisen er menneskeskapt. Selv om det er mat nok til alle velger vi å fôre opp husdyr, i stedet for å fordele ressurssene jevnt blant trengende mennesker. Tidligere ble kjøtt sett på som en luksusvare, i dag er det nærmest blitt en selvfølge å spise kjøttmat til frokost, lunsj, middags og kvelds. Dette medfører en enorm sløsing med jordaeraler (til beiting og fôrproduksjon), vann, sprøytemidler og andre kjemikalier.
 
Kjøttindustrien legger beslag på en betydelig andel av all olje- og elektrisitetsbruk på verdensbasis. Halvparten av alt nedhugd regnskogsområde brukes som beitemark. Etter noen få år er jorda fullstendig utarmet for mange hundre år fremover. Kjøtt herfra selges i USA og andre vestlige land. En gjennomsnittlig costaricaner spiser i dag mindre kjøtt en en huskatt i USA.
 
Om ikke hensynet til dyr og miljø alene er grunn nok til å bli vegetarianer, er det også en rekke helsemessige argumenter som taler for å utelate animalsk mat fra kostholdet vårt. Det er en myte at vi "trenger kjøtt for å bli sterke". Heller tvert imot - animalske produkter inneholder for mye fett og proteiner, samtidig som de er blottet for fiber. Kjøttmat inneholder dessuten ofte skadelige stoffer og bakterier som kan forårsake sykdommer, og egg inneholder store mengder kolestrol. Hjertesykdommer, kreft og fedme er noen av de sykdommene som forekommer sjeldnere hos vegetarianere enn andre.
 
Alle nødvendige vitaminer, fettstoffer, aminosyrer, mineraler, sporstoffer vi trenger forekommer i rikt utvalg i vegetabliske matvarer. Folk tror gjerne at vegetarianere bare "spiser gress", mens de i virkeligheten kan ta for seg blant hundretalls forskjellige slags grønnsaker, frukt, nøtter, korn, rotfrukter, frø og bær fra hele verden - enten man velger å spise dem i tørket, fersk, kokt, stekt eller bakt tilstand. Bare fantasien setter grenser for hva du kan lage. Vegetarmat er både godt og billig - og det er enkelt å tilberede.
 
Rundt om i verden er det mange hundre millioner vegetarianere som er med på å vise at det går an å leve sunt og godt samtidig som man tar hensyn til dyr, mennesker og miljø uten store personlige forsakelser. Enten man velger å spise vegetarisk av helsemessige, religiøse, moralske, politiske, solidariske, estetiske eller miljømessige grunner, bidrar man til å skape en bedre jord for oss alle.
 
Prøv å leve vegetarisk noen dager, eller forsøk deg på noen kjøttfri måltider innimellom. Du vil antakelig oppdage at det er mye lettere enn du kanskje trodde! Forsøk deg på en vegetarrett neste gang du er ute og spiser, og du vil bli overrasket over hvor godt det smaker. Eller stikk innom en helsekostforhandler og prøv noen av deres mange ferdiglagede vegetarretter. Du vil garantert bli en smaksopplevelse rikere!
 
Basert på en løpeseddel utgitt av Norsk Vegetarforening, NOAH - for dyrs rettigheter og Dyrebeskyttelsen.